-Det ser ut som det absolutt er potensiale for biomasse til insektproduksjon i Innlandet, forteller Yngve Sætre fra Klosser Innovasjon på Hamar.
Klosser har sett på de strukturelle forutsetninger som finnes i Innlandet og kartlagt relevante bedrifter, mengde biomasse og samarbeidspartnere som kan bidra med kompetanse og være mulige leverandører til insektfôr.
Det er tydelig at det finnes en del biomasse som kornrester fra silo, møller og næringsmiddelindustrien og i mindre grad fra bakerier og dagligvarebutikker.
–Tallene viser at produksjonen av insekter kan være bærekraftig, men lønnsomheten og logistikken for biomassen må undersøkes mer, understreker Sætre.
Det virker som biomasse har blitt mer og mer attraktivt og det har oppstått konkurranse rundt avfallet, som i Norge også blir brukt som billig brensel. Et alternativ kan være å bytte kornrens mot flis, slik at kornrenset kan brukes til insektfôr i stedet for som brensel. Det er klart mye mer økonomisk å fôre med kornrens enn å brenne det, det bare spørs hva kostnaden blir og hva det må sendes i retur som brensel. Men først skal kornrensen analyseres for ernæringsinnhold. Hvordan er proteininnholdet sammenliknet med andre råvarer som brukes som insektfôr? En pakke på 100 kilo korn ligger klar for forsending til analyse i Sverige.
Rapporten som beskriver kartleggingen mer detaljert er rett rundt hjørnet og blir ferdig i løpet av februar.
Og hva med Sverige?
KLIPP har i 2020 i begynt å identifisere hvilke typer restprodukter (som bygg, brød, kli, druer, gulrøtter, poteter, løk) er tilgjengelige i store volumer i Dalarna, som er den svenske prosjektregion. På svensk side har vi kartlagt industribakerier, korngrossister og bryggerivirksomheter der mesk (restprodukt fra ølproduksjon) kan tjene som fôr for insektene.
Siden de fleste bryggerier i Dalarna små, produserer de ikke så store mengder mesk som er nødvendig for å levere en storskala insektindustri, men i en oppstartsfase kan det fortsatt være aktuelt. Regionens største bryggeri produserer derimot rundt 40.000 tonn mesk per år, noe som er tilstrekkelig for et stort anlegg. I dag bruker de restproduktet som biodrivstoff ved å bruke det til oppvarming. Både i bryggeri- og bakerindustrien er det selskaper som er interessert i prosjektet, og som vil donere restprodukter som vi vil teste i 2021.